Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Etter femten år med ull er det noen spørsmål vi får igjen og igjen. Her er de samlet for at vi kan dele kunnskapen vi har opparbeidet oss med dere

HVORFOR KLØR NOEN ULLPLAGG OG ANDRE IKKE?

Kløe har ingenting med ull som materiale å gjøre, og alt med hvor tykk fiberen er. En fiber som er grovere enn omtrent 30 mikrometer er stiv nok til å stå imot når den presses mot huden, og da registrerer huden det som trykk. En finere fiber bøyer seg unna, og du merker den ikke. Det er hele forklaringen på at ullgenseren fra barndommen klødde og at et merinoplagg ikke gjør det. Det er samme materiale, i to helt ulike finheter.

 

Et nyttig tips: sjekk mikrontallet, ikke fibernavnet. Merinoullen vår ligger på 18,5 mikrometer, og i noen produkter nede på 18,1  Godt under grensen der huden begynner å kjenne fiberen. Og for ordens skyld: lanolin er ikke årsaken til kløe. Ferdigvasket ull inneholder bare 0,3 til 0,5 prosent restfett, altfor lite til å merkes.

 

HVORFOR VARMER ULL SELV NÅR DET ER FUKTIG?

Fordi ullfiberen tar opp fuktighet inne i seg selv, i motsetning til syntetiske fibre som bare flytter den langs overflaten. Ull kan holde en betydelig andel av sin egen vekt i vann uten å kjennes våt og luftrommene i strikken beholder isolasjonsevnen så lenge de ikke er fylt med vann.

 

I tillegg frigjøres det varme når fuktighet bindes i fiberen. Effekten er kortvarig og beskjeden, men den kommer nettopp i det øyeblikket du stopper og begynner å kjøle ned. Det er derfor et ullag oppleves stabilt: det svinger mindre i temperatur enn plagget rundt det.

HVORFOR LUKTER ULL MINDRE ENN ANDRE MATERIALER?

Lukt fra svette oppstår når bakterier bryter ned svettekomponenter på huden og i plagget. Ullfiberen binder disse stoffene inne i fiberstrukturen, der de ikke er tilgjengelige på samme måte, og fuktigheten holdes borte fra overflaten der bakteriene lever best. Resultatet er at plagget kan brukes flere dager før det trenger vask.

 

HVILKEN TYKKELSE BØR DU VELGE?

Har du bare ett sett, velg det tykkeste du kan bruke året rundt framfor det tynneste. Et innerlag med litt substans gjør jobben til to lag i kaldt vær og kan fortsatt brukes alene på kjølige sommerkvelder.

 

HVA ER FORSKJELLEN PÅ KASHMIR OG MERINOULL?

Kashmir er underullen fra kashmirgeita og er finere enn merinoull.  WoolLand sin 100 % kashmir ligger på 15,5 til 15,8 mikrometer, mot 18,5 for merinoullen. Det gir en mykere, lettere varme. Merinoull tåler til gjengjeld mer bruk og mer bevegelse, og er det riktige valget til plagg som skal jobbe.

 

HVORFOR BRUKER DERE BLANDINGSKVALITETER?

Vi bruker blandingskvaliteter for å øke levelengden på produktene, eller for å oppnå et spesielt utrykk på klærne.

 

HVORDAN SKAL ULLUNDERTØY SITTE?

Tett nok til å ha kontakt med huden, løst nok til å ikke stramme

 

KAN DU BRUKE ULL OM SOMMEREN?

Ja, og det er ofte da forskjellen er mest merkbar. Et tynt ullag holder huden tørrere enn bomull, som blir mettet og klam, og tørker langsomt. Velg lav vekt og gjerne en løsere strikk. Vil du ha det svalest mulig, finnes ull i blanding med bambusviskose, som gir litt mer fall og en kjøligere følelse mot huden.

 

STRIKKET ELLER VEVD?

Strikk er bygget av masker som kan bevege seg, og gir derfor elastisitet, luft og et plagg som følger kroppen. Vevd stoff er stabilt og faller etter sin egen linje, og brukes der plagget skal holde en form. Det er en konstruksjonsforskjell, ikke en kvalitetsforskjell.

 

HVOR OFTE MÅ DU VASKE ULL?

Langt sjeldnere enn de fleste tror. Luft plagget over natten framfor å vaske det, og vask først når det faktisk er skittent eller har fått lukt som ikke lufter seg bort. Hver vask er en runde med friksjon, og lufting gjør mesteparten av jobben mellom bruk.

 

HVILKET PROGRAM OG HVILKEN TEMPERATUR?

Ullprogram, maks 30 grader, og et ullvaskemiddel uten alkali og enzymer. Det er ikke varmen alene som filter ull, men kombinasjonen vann og mekanisk bevegelse -derfor er programvalget viktigere enn gradene. Vaskepose og en halvfull maskin er anbefalende.

 

KAN DU SENTRIFUGERE?

Ja lav sentrifugering, mellom 400-800 omdreininger.

 

KAN ULL I TØRKETROMMEL?

Nei. Trommelen kombinerer varme, fuktighet kan føre til toving og det er permanent: fiberskjellene låser seg i hverandre og kan ikke løses opp igjen. Legg plagget flatt til tørk i stedet og form det til riktige mål mens det ennå er fuktig.

 

BLEKEMIDDEL ELLER SKYLLEMIDDEL?

Blekemiddel bryter ned ullfiberen og det gjelder både klorbaserte og oksygenbaserte varianter. Skyllemiddel legger seg på fibrene. Du bør ikke bruke skyllemiddel eller blekemiddel på ull.

 

HVA GJØR DU MED NUPPER?

Ta dem tidlig, med nuppekam eller nuppefjerner, med plagget lagt flatt på bordet. Nupper er vedlikehold, ikke skade. Tenk på det som å pusse sko. Vil du ha færre av nupper, dropp skyllemiddelet og vend plagget på vrangen i vasken.

 

HVILKEN ULL BRUKER DERE?

Merinoullen i undertøyet vårt ligger på 18,5 mikrometer, og i noen produkter nede på 18,1. I kashmirblandingen er ullen 17,5 mikrometer og kashmiren 16,5, med en fiberlengde på 32 til 34 millimeter. Rene kashmirplagg ligger på 15,5 til 15,8 mikrometer med fiberlengde 34 til 38 millimeter. Lange fibre er en del av grunnen til at plaggene nupper mindre: en lang fiber har begge endene godt festet i garnet.

 

HVA ER 2-I-1-KONSEPTET?

Det er tanken om at ett plagg skal dekke to behov. En kvalitet som er tykk nok til å erstatte både innerlag og mellomlag når det er kaldt, og samtidig fin nok til å brukes alene. I praksis betyr det færre plagg i skapet og et sett som fungerer store deler av året.

 

HVOR FINNER DU MER OM DET SAMME?

Spørsmålene her er de korte svarene. Vil du lenger inn, finner du hele resonnementet i artiklene: micron-guiden forklarer tallene i detalj, vaskeartiklene tar stell steg for steg, og artiklene om kashmir, merinoull og bambusviskose går gjennom materialene ett for ett.

 

OG HVIS DU FORTSATT LURER PÅ NOE?

Så spør oss. Vi har jobbet med ull i femten år, og vi svarer heller på et spørsmål om et konkret plagg enn å la deg gjette. Det gjelder også de kjedelige spørsmålene om mål, vekt og dokumentasjon.